Fram til boktrykkerkunsten kom, ble alle bøker skrevet for hånd. På den tiden skrev de som oftest på en pergament. Pergament er et dyreskinn som de skrapte og rensket og spent opp til tørking, så ble det knadd og gnidd glatt med kritt eller lignende. Deretter ble skinnet skåret opp i passende biter som en kunne binde sammen bøker med. Blekket de brukte på den tida var laget av fargestoffer fra naturen, og den dag i dag kan vi fortsatt se hva som står.
Dette er en side av originalmanuskriptet "Landstrykere" av Knut Hamsun.
Bøkene var ofte fint dekorert med fine farger. Skriveren pleide og å sette av plass til kunstnere som malte illuminasjonene sine inn i bøkene. Illuminasjon betyr "noe som lyser", altså et bilde. Disse bildene var ofte laget med farger fra fargestoffer fra naturen. Bøkene var også som oftest veldig fint dekorerte med overskrifter og bokstaver som innledet et nytt kapittel.
Hvis en ville ha kopi av en bok måtte en lage en ny bok helt fra starten av, og skrive av for hånd. Avskriften ble aldri helt lik som originalen, da det var lett og hoppe over en setning nå og da. Noen ganger var det heller ikke meningen at den skulle være helt lik når den skulle tilpasses oppdragsgiveren. Derfor er hver bok som en unik tekst.
Kilder:
- Boken "Grip teksten", side 32.
